Med TV-serier som “The Sopranos” og “Lost” har serier gått fra å være enkle og overfladiske til å ha en større utvikling over tid. Man blir kjent med mennesker og problemene de står ovenfor. Siden det i nyere tid har kommet mange gode serier, ser man ofte flere samtidig så de blir vanskelige å holde styr på. Seriene tar også lange pauser mellom hver sesong, og det kan være vanskelig å komme inn i en serie igjen da oppsummeringen på starten ofte ikke er nok. I tillegg har det blitt vanlig å diskutere og komme med teorier rundt serier, noe som er eksemplifisert ved “Lostpedia”, en wiki kun om Lost. Her har hver episode, hver karakter etc. en egen side.
Selv om det finnes mye informasjon på nettet, er informasjonen ofte spredt, og det er knotete å surfe gjennom treff på Google, besøke diverse diskusjonsfora og andre generelle sider. Om man i tillegg vil ha informasjonen tilgjengelig mens man ser en episode blir det fort vanskelig å holde styr på alt og finne det man er ute etter.
Samtidig som de gode TV-seriene har gjort sitt inntog, har også laptopen og andre mobile enheter fått fast plass i sofaen. Omtrent halvparten av alle amerikanere ser på TV med en eller annen form for enhet på fanget. Rettet innhold til disse enhetene basert på hva brukeren ser på er et voksende marked og kalles for “the second hand experience”. Ved å gi seeren en nettside, “Serieguiden”, hvor all informasjon er samlet vil det komplimentere TV-tittingen fremfor å stjele fokus fra den.